Sommeren 1994 fikk det store norske folkebedraget – det at stabburet var vårt bidrag til verdens matoppbevaringskultur – sitt velfortjente dolkestikk. Da hadde en av fedrelandets forfatterinner vært i Bulgaria og sett noe lignende der. Den tidligere ml-kvinnen trakk den slutningen ethvert tenkende menneske burde trekke; hun bestemte seg for å si ja (til EU).Denne sommeren utsettes vi for en enda verre lagnadstung utarming. For nå raser ryktene om at verken ostehøvelen eller bindersen har sine røtter i fedrelandet. Tilbake står da bare en eneste urnorsk egenskap, noe ingen kan ta fra oss og noe vi ikke deler med noe annet folkeslag; misunnelsen. Tilsynelatende! For i dette skriftstykket skal det godtgjøres hinsides enhver unasjonal motvilje at Elvis Aron Presley er norsk.