Tone Hødnebø«Skamfulle Pompeii»H Press37 sider«Skamfulle Pompeii» er bok nummer tre i H Press' poetikkserie Imperativ. Hødnebø har tidligere utgitt fire diktsamlinger og gjendiktet Emily Dickinson. Dette er første gang hun prøver å sette poesien inn i en faglig sammenheng. Tidligere har hun ofte snakket om hva hun vil med poesien, nevnt forbilder og slikt som er med på å plassere diktene i en tradisjon, men Hødnebø er ikke av dem som har skrevet mye essay. Derfor er det en begivenhet at hun kommer med ei slik bok. Den kommer garantert til å bli lest av mange.«Notater 3. april – 31. mai 2004», står det på den første siden. En lesemåte er antydet. Dette er å forstå som ei dagbok, ei bok med refleksjoner omkring dikt og diktning til et gitt tidspunkt. Kanskje varsler dateringen at tankene ikke skal tillegges så stor vekt eller gyldighet? Boka består av korte avsnitt og enkelte nyskrevne dikt. Den er helt klart en slags poetikk. Poetikk er ingen sjanger der det finnes gitte skrive- og tenkemåter en skal tilnærme seg diktet på; det finnes bare en hel rekke foreliggende poetikker, av Horats, Longinos, Quintilian, Ezra Pound, Paul Celan og utallige andre, og poetologisk essaystikk, for eksempel av Georg Johannesen, som kan fungere som gode forbilder eller polemiske motpoler.