Stikker du hånda ned i vann og opp igjen, vil mesteparten av vannet renne av, men noe av vannet blir igjen på hånda. Akkurat som enkelte mennesker du møter – de setter spor, der og da og i ettertid. Det fine med ferie og reiser er spennende og morsomme opplevelser, nye mennesker og steder. Som årets fottur, hvor damene fra 77 år og nedover absolutt satte farge på vårt korte ferieopphold, og skaper glade og gode minner. Én dag får vi utdelt kart og pågangsmot, så skilles våre veier. Hovedbølet går over fjellet, mens ei kjernegruppe velger en kortere strekning. Da to av damene ikke dukker opp til middag klokka 19.00, begynner vi andre å bli engstelige. Litt før åtte stopper en bil og ut stiger to blide damer med ryggsekk og turstaver. De blir tatt i mot med hurrarop og glade velkomsthilsner. Så får vi høre historien: De hadde valgt feil i et veikryss. Damene hadde gått og gått, og ble både sultne og slitne. Villbringebær ble spist, grusveien ble seng og visestubber ble sunget for å holde motet oppe. Da de endelig skimtet en lysning blant trærne, fjorden og en bonde på et jorde, var den ene milslukeren ikke sein å spørre bonden om han ville være drosjesjåfør, og det var ikke nei i hans munn. Så blir det sen middag på alle og tidlig kveld på to.