Gamle Nasjonalgalleriet, nå del av Nasjonalmuseet for kunst, er for tiden under oppussing. Denne overgangsperioden gir en enorm mulighet til å gjennomgå Nasjonalgalleriets basisutstilling – og samtidig en revurdering av den norske kanon. Flere enn museets egne stemmer bør høres. Nasjonalgalleriet har noe de kaller basisutstillingen – den delen av samlingen som betegnes som «det beste av det beste» og som alltid skal være opphengt. Slik sett utgjør basissamlingen tilnærmet lik den norske malerikanon. Alle vet at en slik kanon er et utvalg gjort av en bestemt gruppe mennesker på en bestemt tid. Det kan da aldri finnes en «sann» kanon – men det er noe som hele tiden må revideres. Det er derfor nå tid for å gå igjennom basisutstillingen og se hvilke utskiftninger som kan skje. Den basisutstillingen som nå henger oppe er dominert av Oslo-baserte mannlige malere. Det er spørsmål om basisutstillingen også bør omfatte flere «utkantmalere» og kvinnelige malere. Kanskje man kan la andre interesser enn de rent kvalitetsmessige råde; for det ville være interessant å for eksempel få seg presentert flere av de kvinnelige malerne fra siste del av 1800-tallet.