«Lula», sa hun med håp i stemmen, «Lula vil vinne til slutt.» Min brasilianske venninne stirret på meg med et trassig, håpefullt blikk, kastet avisa med valgresultatene i søpla, sammen med en bunke pengesedler spist opp av inflasjon. I 1998 var «President Lula» fortsatt en drøm, et håp om at en annen politikk var mulig.