En homofil dansk bokhandler flytter til Nazi-Tyskland i 1940! Her lever han sammen med sin tyske kjæreste, kinoeieren Fritz, samtidig som han driver organisert hjelpearbeid for forfulgte jøder. Dette kan i vår trygge ettertid se ut som et overlagt selvmordsforsøk, men det er så desidert et liv levd forlengs, selv om vi rystes bare ved tanken. Denne dansken er til overmål å definere som kvart jøde etter de forrykte nazistiske raselovene. I overhengende livsfare organiserer han et stort apparat for de deporterte og internerte jødene, samler inn mat og klær og får det sendt til konsentrasjonsleire, og hjelper også i de såkalte jødehus hvor jøder gift med «ariere» ble plassert. Verden hørte om denne anonyme hjelperen for første gang i Viktor Klemperers fantastiske dagbok «Jeg skal vitne til siste stund» ? et tilsvarende hasardiøst prosjekt for en forfulgt jøde: Å føre detaljert opptegnelse over sin kamp for å overleve holocaust og nazistenes systematiske menneskeforakt. Klemperer noterte i sine hemmelige opptegnelser den 18. desember 1944: «I Leipzig var det en sterkt jødevennlig danske, som hadde sendt så mange pakker til Theresienstadt at Gestapo hadde gitt ham en advarsel. Denne «sterkt jødevennlige dansken» viser seg å hete Allan O. Hagedorff, og overlevde ikke bare naziterroren, men er fortsatt en svært oppegående 87-årig åndsaristokrat som nettopp har utgitt sin selvbiografi: «En meget jødevenlig ung dansker. Erindringer fra Nazityskland» på danske Gyldendal. Hagedorff gjennomførte sin livsfarlige hjelpeinnsats som en selvfølge, ut fra alminnelige humanistiske anstendighetsbetraktninger, helt uten hensyn til egen person.