Med sin usvikelige sans for timing har eks-NHO-sjef Ulltveit Moe kastet en bombe inn i agurk-sommeren: Norske arbeidstakere må jobbe 40 timers uke for samme lønn dersom vi skal overleve i den globaliserte verden. Farvel til sekstimersdagen. Utspillet fikk fram hjertemedisinen hos de faglige veteranene: For det første må vi jobbe 2,5 time lenger hver uke. For det andre skal disse timene være gratis for arbeidsgiver. For det tredje tvinger globaliseringen dette fram. Uavhengig av menneskets vilje – en objektiv trend. Det er nok samme objektive trenden som har gitt Ulltveit Moe og NHO gjennomslag i forslaget til ny arbeidsmiljølov. Skjønt miljø og miljø; det nye prinsippet i loven er at loven skal ivareta virksomhetenes behov – vi skal nemlig utvikle det fleksible mennesket. Mennesket som står på inntil 76 timer uka når arbeidsgiver har behov, og får fri når dette behovet måtte være over. Både fagforening og Arbeidstilsyn kan holde fingrene av fatet. Nå skal det bli jeg og arbeidsgiveren min – om jeg har fast ansettelse da – som i fellesskap skal se nærmere på hva arbeidsgiver mener er virksomhetens behov – i all vennskapelighet. I 1977 erstattet Arbeidsmiljøloven den gamle Arbeidervernloven. Arbeidsmiljø blei et honnørord. I innpakningen «ny» skal ordet arbeidsmiljø nå forstås som virksomhetens og fleksibilitetens beskyttelse. Slik blir en ting til sin motsetning. Utvalget ledes av en tidligere LO-advokat. Slik blir en person til sin motsetning.