«Noe lite»
jeg fikk ikke stukket hull på det jeg tok ikke i jeg prøvde meg mønsteret i gavepapiret var perfekt dressen var min beste slipset likeså, skillen tok ti minutter å legge, kinnskjegget føltes godt under fingertuppene, øreflippene var myke slik jeg vil ha dem munnen og stemmen sa alt jeg ville si like fullt – jeg sa, alt som flyter, flyter men det som levrer det som regner det som er av leire det som fyller rommene mine etter at jeg er pakket ned og vasket ut det som følger linjene i huset det som stopper etter lang tid jeg prøvde å stikke hull på det jeg tok ikke i jeg hadde to sigaretter hun røkte en jeg kjøpte en kjole til henne hun hadde fem fra før hun sa, alt som flyter, flyter men det som bevrer det som blåser det som er av tre det jeg hører etter at du har forsvunnet ut i regnet det som begynner først etter lang tid jeg prøvde å stikke hull på det jeg tok ikke iUkas dikt er hentet fra Nils-Øivind Haagensens «23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring» (Cappelen forlag 2002). Forfatter og Klassekampen-journalist Nils-Øivind Haagensen fikk i denne uka Sultprisen for sitt forfatterskap.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn