Mot slutten av Dancer in the dark, når hovedpersonen, Selma, sitter fengslet og venter på å bli henrettet, synger hun en kapella versjon av sangen «Favourite things» fra musikalen «The sound of music». Denne scenen alene er grunn nok til å se filmen. Og den kan ogås ha vært grunnen til at Lars von Trier ville lage denne filmen, og å gjøre den til en musikal. Det er en sånn type scene man kan lage en hel film for å få lov til å lage. Kanskje et sted i notisboka til Lars von Trier står det: Et fantastisk godt menneske, dømt til døden ved henging, på dødscellen synger hun «Favourite things» fra «Sound of music». Selma står på tærne i senga og synger det inn i luftekanalen. Hun gråter også. Så blir hun gradvis blidere, tryggere. Mindre redd. Like trist. Aldri har regndråper på roser, værhår på katter, eller pakker i gråpapir knyttet igjen med hyssing, virket så viktig. Kanskje har sangen fått meg til å smile en eller annen gang, men ikke gråte, eller føle meg sånn jeg gjør når jeg ser «Dancer in the dark». Dette er en av de største kvalitetene til Lars von Trier. Det man har et forhold til fra før, trer fram på en ny måte, og som her, slår deg i magen. Ordene og tonene får et livsviktig innhold. Og kontrasten til de åpne, grønne heiene i Østerrike. Selma i den grå fengselscellen. Blind«Dancer in the dark» handler om Selma, en tsjekkisk immigrant i USA som er i ferd med å bli blind i all hemmelighet. Enn så lenge jobber hun på fabrikk, samt har en liten ekstrajobb for å spare opp nok penger så sønnen hennes, som har den samme øyesykdommen, skal kunne få en operasjon så han ikke mister synet. Selma jobber og sliter, bor i en campingvogn i hagen til politimannen Bill og hans kone. En kveld kommer Bill inn til henne i vogna, han betror Selma at han er konkurs, hans kone har brukt opp den store arven hans, og han er sikker på at på at hun kommer til å gå fra ham om hun får vite at det ikke er flere penger igjen. Bill gråter en skvett, blir brydd over å ha betrodd seg til Selma, og for at ikke Bill skal føle seg så brydd, betror Selma ham sin hemmelighet. Hun forteller ham at hun er i ferd med å bli blind, og at hun snart har penger nok til sønnens operasjon. De lover å holde på hverandres hemmeligheter. Ettersom Selmas syn er veldig redusert, merker hun ikke at Bill blir stående igjen i vogna etter at de har sagt god natt, og Bill ser hvor Selma oppbevarer pengene. I en liten sjokoladeske med gummistrikk rundt, bak det utbrettbare strykebrettet.