Bjørgulv Braanen har i forskjellige sammenhenger uttalt seg kritisk om Fritt Ords engasjement i Morgenbladet (Dagens Næringsliv 17.-18. juli, Dagbladet 11. august og leder i Klassekampen 12. august). I lederen utfordrer han Fritt Ord: «så lenge Fritt Ord velger å gå tungt inn i avismarkedet på grunnlag av innholdsmessige kriterier, bør disse kriteriene være offentlig kjente, slik at det blir mulig å diskutere dem og ta stilling til hvordan de blir anvendt.»Det er galt å si at Fritt Ord går tungt inn i avismarkedet. Fritt Ord har gått tungt inn i en liten ukeavis, og det er noe annet. Ut over det har Fritt Ord en aksjepost i A-pressen som representerer 10 prosent av eierkapitalen. Den skandinaviske utgave av Le Monde Diplomatique fikk to millioner til oppstarten, forøvrig er det gitt bidrag opp til en halv million til en rekke tidsskrifter og aviser, inklusive Klassekampen. Det er også galt å si at Fritt Ord har gått inn i disse engasjementer på grunnlag av innholdsmessige kriterier. Engasjementene er begrunnet med hensynet til den institusjonelle struktur i det norske mediesystem. Hensikten er å bidra til å opprettholde og utvikle en god struktur med et mangfold av stemmer. I Morgenbladets tilfelle har Fritt Ord gått «tungt inn» ? ja. Vi ble oppfordret til det for å redde avisen fra konkurs. Vi mente den var verdt å redde idet den representerte et potensial på å bli en levedyktig og slagkraftig ukeavis som kunne fylle et hull i ukeavismarkedet. Vi går altså ikke inn «på grunnlag av innholdsmessige kriterier». Det er ikke spesielle stemmer vi ønsker å støtte, men mangfoldet av arenaer og stemmer. Hvis Braanen ikke godtar dette svaret, er det hans problem.