17. august 1932 ga Vidiadhar Surajprasad Naipaul fra seg sine første vræl på øya Trinidad. Hans hinduistiske bestefar hadde kommet hit som halvveis slavearbeider på sukkerrørmarkene. Men sønnen, V.S. Naipauls far, hadde greid å få bli journalist og forfatter. Unge V.S. fikk derfor som 18-åring muligheten til å dra til England og ta utdannelse ved Oxford. Seinere har han bodd her, men likevel reist mye i Asia, Afrika og Amerika. Disse vandringene i ulike politiske og religiøse miljøer preger sterkt hans forfatterskap. Dette smelter sammen med sjølbiografiske drag fra hans egen rotløshet. Denne rotløsheten har ofte ført til konflikt med sterke krefter innen de miljøene han beskriver. Verken Trinidads sjølstendighetsforkjempere eller de mer militante krefter innen hinduisme eller islam er blant hans mest hengivne beundrer. I 1990-årene ble han av enkelte islamister omtalt på linje med Salman Rushdie. Her er det særlig boka «Among the Belivers» fra 1981 og «Beyond Belief» fra 1998 som har satt sinnene i kok. Før Naipaul i 2001 fikk Nobelprisen i litteratur hadde han blant annet også fått Booker Prize i 1971 og T.S. Eliot Award i 1986 og ble også slått til ridder av dronning Elizabeth i 1990. I tillegg er han æresdoktor ved Columbia, Cambridge, Oxford og London universitet.