«Kvinner mest utro», het det på Dagbladets forside denne uka. Og over en helside inne i avisen skrev Dagbladet at «Kvinner er mer utro enn menn», og viste til en ny svensk undersøkelse. Ifølge den svenske forskningen har 25,9 prosent av kvinnene vært utro i sommer, mens tilsvarende andel blant mennene som er intervjuet er 19,3 prosent. Artikkelen følger opp med en liste over faresignaler, for eksempel at partneren plutselig har skaffet seg andre aktiviteter, går mye ut på egenhånd, eller er mer omsorgsfull og kjærlig enn tidligere. Mange har nok grunn til å være urolige over disse faresignalene. Dagbladets kilde, sexolog Gro Isachsen, tolker tallene som at unge kvinner kan ha blitt mer frilynte og mistet tabuer. Nyheten bryter med våre oppfatninger om at det er menn som er de mest seksuelt aktive og de minst seksuelt trofaste. Nyheten kan også gjøre at mange mannlige lesere stopper opp og tenker «å faen», og lurer på hva deres ektefelle har foretatt seg disse sene sommerkveldene. Muligens stanser også mange kvinner opp, muligens kjenner mange av dem seg igjen i Dagbladets tall. Derfor kan det kalles en «god nyhet». Hadde den bare vært sann. For det er det slett ikke sikkert den er. Ved første blikk lot Dagbladet til å referere til seriøs forskning. Ser en nærmere etter viser det seg at undersøkelsen er utført av den svenske Aftonbladet, og tallene er hentet fra en spørreundersøkelse avisa har utført på sitt nettsted i løpet av de siste ukene i juli. Metoden Aftonbladet og Dagbladet bygger sine artikler om utro kvinner på knytter til seg flere problemer. Blant annet kan en tenke seg at flere kvinner enn menn leser livsstilsartikler, og som derfor også svarer på spørsmål tilknytta slike temaer. Metoden innebærer ikke at man har gjort forsøk på å få tak i et gjennomsnitt av befolkningen, og kan derfor heller ikke forventes å gi noen svar om hvem gjennomsnittet av befolkningen har hatt seg med i løpet av sommeren. 22.000 mennesker har svart. I et land med om lag åtte millioner innbyggere er dette likevel et svakt utvalg. Spørreundersøkelsen bygger på samme metode som en del debatt-programmer på tv etter hvert benytter seg av. Her kan seerne sende inn tekstmeldinger eller ringe inn sine svar. Resultatene bærer ofte preg av at de mest opposisjonelle har tatt seg bryet med å avgi sitt svar. Alle vet at dette er en elendig metode. Selv ikke på universitetets forprøve i metode ville en fått ståkarakter for et slikt metodegrunnlag. Likevel benytter journalister seg av teknikken gjentatte ganger. Dagbladet har hatt en klar satsing på livsstils- og nyttejournalistikk. Jo mer avisa satser på slikt stoff, og jo mer de profilerer seg på det, jo strengere krav til kvalitet må en også kunne forvente av slike artikler. Men det kan se ut til at i livsstilsjournalistikk/nyttejournalistikk kombinert med journalistikkens higen etter tall og fakta må redaksjonen ty til lettvinte undersøkelser. En kan ikke forvente at alt avisene skriver bygger på doktoravhandlinger. Men en kan ikke sette leserne i en situasjon der de ikke kan stole på om det som står i avisa er sant. Se og Hørs journalistikk og kjendisjakt er allerede blitt spredt i norsk presse. Det er å håpe at sannhetsgehalten den slags journalistikk er på et annet nivå enn i Se og Hørs artikler. Hovedproblemet med Dagbladets artikkel er at på sikt er «utro-journalistikk» med på å korrumpere journalistikken, vanne den ut, fjerne den fra sine idealer om samfunnsnytte – og fra idealet om at det en setter på trykk stemmer med virkeligheten.