Avisenes konfrontasjonsbehov gjør at bygging av gasskraftverk i Norge fort blir tema i spaltene. Men for eller mot gasskraft er imidlertid feil spørsmål. Det er konsekvensene av gasskraftverk i Norge som er problemet, og derfor blir det riktige spørsmålet: «Er du for eller mot en bærekraftig utvikling»? Sier du ja så er neste spørsmål: «Hvor mye fossile brennstoff kan brukes?» Som kjent er verken kull, olje eller gass fornybare og derved heller ikke bærekraftige energikilder. Klassekampen må fokusere på det tema som det internasjonale klimapanel har ansvar for og som er grunnlaget for Kyotoprotokollens innhold, nemlig hvor mye CO2 skal verdens felles atmosfære kunne tilføres. I lang tid har denne folkets felles allmenning blitt benyttet som søppelplass for mange typer gasser. Og dette har vært til skade for mennesker, dyr, planter og klima. Siden 1750 er den tilført over 1000 milliarder tonn CO2, og som kjent er ikke atmosfærens tykkelse imponerende. Dette har gitt de rike land deres velstand og de fattige land får de verste belastninger. I Bangladesh er 30 millioner individer for tiden på flukt av flom. Den som har evnen til empati kan gjerne sende noen tanker. Politikere har plikt til å forholde seg til de beskjedne føringer CO2-utslipp som FN har pålagt Norge. Disse gitte rammer er overskredet for lengst, og disse rammene vil bli betydelig redusert ved neste diskusjon om perioden etter 2012.Konsekvensene av våre valg er reelle, verken politikere eller LO-ledere kan løpe fra disse. Utarming av biologisk mangfold, hetebølger, orkaner, flom. Atmosfærens innhold med CO2 er økt fra 280 ppm til 380. Nivået er langt over hva det har vært på 400.000 år, og aldri har det vært en så rask økning som nå. Faren for å nå et nivå som gir ubalanse eksisterer, og føre var begrepet ble introdusert av Brundtlandskommisjonen.