Sykehusreformen har gjennom lovverket og fem regionale helseforetak med sterke fagavdelinger ført til en ny giv for forskning i spesialisthelsetjenesten. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling. Satsingen medfører at helsetjenestetilbudet blir av god kvalitet og på høyt faglig nivå. Reformen i sykehusene forsterker imidlertid en ubalanse som allerede eksisterer mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten når det gjelder vektlegging av og muligheter for forskning og fagutvikling. Denne skjeve utviklingen må det nå gjøres noe med.