Unaturlig skjønnhet
Da jeg var liten var Isabella Rosselini den aller vakreste dama i verden. Plett- og rynkefri, helt glatt hud skinte fra reklamene og gjorde Lancome til merket som helt sikkert funka best. Det var glam, det var kjendiseri og det var naturlig skjønnhet. Men jeg kjente ikke Isabella igjen første gang jeg så henne på film. Da hun ble for gammel og fikk sparken som reklameansikt skjønte jeg ingenting. Jeg så på bildet på parfymereklamen. Dama så jo ennå ut som hun var 17?Det er drit kjedelig å kritisere reklame. Ingen tar den jo alvorlig. Vi vet jo at modellene er underernærte, at bildene er retusjerte og at det ikke er damene på to meter og førti kilo som får de kjekkeste gutta sånn til vanlig. Når retusjering, fargefiks og kvisefjerning kommer på toppen av hårfarge, sminke og slanking, er det ikke så rart at damene blir fine. Når de i tillegg alle har samme mål rundt bak og byste som for livet generelt, blir resultatet side på side på like likegyldig vakre ansikter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn