Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kontrastenes by

Har du oppsøkt og sett på skyggen som en omsorgsfull velgjører og sola som en plagsom uvenn? Ja, da er du kanskje i Dubai, denne byen i De Forente Arabiske Emirater, hvor lufta dirrer og asfalten brenner. Allerede på flyplassen kan man nesten lukte olje og rikdom. Det glitrer og skinner i glass og metall. Kunstige palmer er dekorerte med lys, som snor seg som slanger oppover stammene. Menn sprader rundt i hvite og nystrøkne kjortler. De er så hvite at jeg lurer på hva slags vaskemiddel konene bruker. Mennene bærer stolt sine struttende mager og ledsager to-tre unge og slanke kvinner kledd i svart. Gjennom ei lita utkikksstripe skimtes et par mørke øyne. På gatene og i parkene er kvinnene i mindretall, og dukker hun opp er det i følge med en han. Mennene derimot rusler omkring alene, to og to eller i flokker – ofte hånd i hånd eller med en vennskapelig arm rundt skulderen til sidekameraten – eller de sitter på fortauskafeer eller lett henslengte på grønne parkplener eller -benker. En afghaner kaster stygge øyne på en flokk med fem vestlige damer i 50-års alderen: – Det der liker jeg ikke. De skal ikke gå ut alene. At slikt er helt vanlig i Norge, hvor kvinner i alle aldre også går ut mutters alene, rister han på hodet av: Slikt er visst helt utenkelig. Kollektivtrafikken er godt utbygd i byen med 2,5 millioner mennesker. 6.000 drosjer kjører rundt til enhver tid, så det er ikke vanskelig å få skyss – billig er det også. Drosjesjåførene får fast månedslønn, og lar seg verken stresse av kunder eller kø. På bussene er de tre første setene forbeholdt kvinnene, og selv når mennene må stå i midtgangen setter de seg ikke på ledige kvinneseter. For 25 øre kan vi kjøre båttaxi. Vi hopper på og havner i gamlebyen med moskeer og små butikker, hvor handelen går livlig, bare avbrutt av siesta og søvnig stemning midt på dagen: Da settes det lemmer for butikkene, og folk samler seg i skyggen av trærne. Under ettermiddagssola blir lemmene igjen fjernet og handelen fortsetter til langt på kveld. I gullstrøket skinner smykkene om kapp med sola og selgernes stemmesurr minner om ivrige bier på jakt etter nektar i form av tjukke lommebøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen