Ragnar Næss reiser i Klassekampen 21. juli tvil om det er en hensiktsmessig strategi overfor dagens Tyrkia å presse landet til offisielt å erkjenne at det i 1915 forekom et statlig organisert, sentralt styrt og igangsatt, systematisk planlagt og dyptgripende folkemord på den armenske minoriteten i landet, altså massenedslaktning og tvangsdeportasjoner av store menneskemasser med tanke på å fysisk, økonomisk og kulturelt tilintetgjøre det armenske nærværet i det ottomanske riket. I stedet for å konfrontere tyrkerne med det han kaller «en ferdigskrevet tilståelseseklæring» burde vi heller kreve reell intellektuell frihet i landet: som jeg forstår, forskningsfrihet, arkivåpninger, bred offentlig debatt og offisiell fortidsbearbeiding. Han understreker at hans ærend er ikke å påstå at det ikke forekom et folkemord i følge den klassiske FN-definisjon i Folkemordkonvensjonen av 1948, men at «det er rom for rimelig tvil» og at kravet derfor må være ytrings- og forskningsfrihet i Tyrkia.