Denne uka ble John F. Kerry formelt nominert som demokratisk presidentkandidat ved valget i USA i november. Natt til fredag holdt Kerry sin tale til landsmøtet i Boston. Årets demokratiske presidentkandidat er ingen stor kommunikator, men observatører har stort sett gitt talen sitt bifall. Flere kommentatorer har sammenlignet årets valgkamp med tilsvarende i 1960. Den gang var det John F. Kennedy som kjempet mot republikanernes Richard Nixon. George W. Bush skriver seg inn i en lang republikansk tradisjon ved å fortelle velgerne om den onde trusselen USA står overfor, og at det republikanske partiet er det eneste som garantere sikkerhet og handlekraft. Den gang skulle trusselen komme fra kommunismen, i dag er det islamsk terrorisme som truer «the American Way of Life». Som i 1960 svarer demokratene med kandidater som har bakgrunn som krigshelter. Både Kennedy og Kerry har også brukt det at de har blitt skadet i kamp for sitt fedreland for alt det er verdt. At begge har initialene JFK og kommer fra den økonomiske solsiden på USAs østkyst, svekker heller ikke de historiske parallellene. Som i 1960 forsøker det demokratiske partiet å utkonkurrere republikanerne på nettopp sikkerhetspolitikk. Kerrys tale bar sterkt preg av det. Avisa The New York Times har kommet fram til at Kerry brukte ordet «strength» ikke mindre enn 17 ganger i talen. Spørsmålet er om dette er en lur strategi. Flertallet av amerikanske velgere forbinder den sittende presidenten med nettopp styrke og handlekraft. Erfaringer viser at politiske etterplaprere ofte ender som en blek kopi av originalen. Mangelen på personlighet og en politisk visjon er da også John Kerrys store problem. I det politisk polariserte USA ønsker en stor andel å kaste den sittende presidenten. Spørsmålet er om de ønsker en leder som verken har en spesielt karismatisk personlighet eller tydelig politikk. Det er synd. For om USA ikke trenger John Kerry som president, trenger landet desperat et alternativ til den nykonservative administrasjonen som styrer i Washington. Derfor ønskes demokratene lykke til i en lang og hard valgkamp.