Mange med meg har sikkert hatt stor glede av Ludvig Holbergs lystspill om kannestøber Herman von Bremen som ville bli politicus og som sammen med sine håndverksvenner dannet den høyst ærede forsamling, collegium politicum, for å ha en plattform for utmeisling av høytravende tankegods om behovet for nyskapning i datidens samfunn. Med andre ord jobbet de med en forløper til det som nå kalles innovasjon, og hadde absolutt glidd godt inn i rekkene til de som i dag arbeider med såkalte endringsprosesser. Ingen må derfor forledes til å tro at den slags tunge intellektuelle oppgaver er av ny dato. Herrene i collegium politicum vurderte blant annet muligheten for om Østerrike kunne bli en sjøkrigsmakt som kunne holde «en krigsflåde til rigets forsvar».Om Holberg hadde levd i vår tid, tror jeg ikke han hadde manglet grunnlagsmateriale for å skrive en ny utgave av «Den politiske kannestøber». Det urovekkende ved tanken er imidlertid at i dag hadde han ikke behøvd å plante fantasihistorier inn i collegium politicum. Han kunne rett og slett ha brukt noen dagsaktuelle politiske saker, for eksempel fra Asker kommune, der de ville leie bort kloakknettet sitt til amerikanske investorer for så å leie det tilbake. Intensjonen var at begge parter skulle tjene på det gjennom det som i media blir omtalt som skattesnyteri i USA. Det trengs sikkert kostbar konsulenthjelp for å være så kreativ.