Hollywood har virkelig kastet seg over tegneserieheltenes oppfinnsomme fiksjonsuniverser. Nå er det ikke lenger bare «Batman» som har monopol på filmatisering, for «Hulken», «Spider-Man», «X-Men» og «Daredevil» er alle realisert på løpende bånd. Nå har turen kommet til Mike Mignolas «Hellboy». Meksikanske Del Toro lager med dette sin tredje film i USA, etter «Mimic» og «Blade II», men er blant de filmskaperne som har til gode å toppe sin debutfilm, «Cronos» (1993).Bortsett fra populariteten som allerede er bygd opp blant tilhengere av seriene, er det mediets evne til å skildre superheltenes fantastiske evner som er grunnlaget for de mange adapsjonene. Selv om hver helt har forskjellige styrker og svakheter har filmene en tendens til å bli repetitive kopier av hverandre, og denne fella går «Hellboy» også i. Del Toro forsøker å hindre plotets forutsigbarhet ved å spe på med sine sedvanlige grøssereffekter, men dette lykkes han bare middels godt med.«Hellboy» (Perlman) ble avlet av ondskap, men hans skjebne ble å kjempe for det gode. Åpningen er filmens beste scene: Det nærmer seg slutten på andre verdenskrig, og nazistene forsøker svart magi for å seire. De bruker den avdøde Rasputin (Roden) for å åpne en port til helvete, men de allierte intervenerer ved hjelp av professor Broom (Hurt) for å avverge faren. Som et resultat av dette blir Hellboy født, men i stedet for å tjene Mørkets fyrste blir han adoptert av Broom og oppdratt i demokratiets tjeneste.