Magnus «den bedrevitende venstrerytter» Marsdal rir igjen. Lørdag 10. juli saler han atter noen av sine kjepphester og rir dem hardt med utgangspunkt i spørsmålet «Har populærkulturen eit politisk potensial for venstresida?» Angivelig er det et problem at «venstresiden» ikke har noen politikk for annet enn «det vi lever av – arbeidet» men ingen politikk for «det vi lever for».Marsdal mener at de fleste i dette landet lever for det som skjer utenom arbeidstid, populærkulturen eller i vid forstand fritiden. Jeg tror han har helt rett i det. Men påstanden om at «Det er arbeidstid som er verdt noko i norsk kultur, ikkje fritid, fjas og moro» er derimot ikke sann. «Den protestantiske arbeidsmoralismen» har vært et sosio-kulturelt faktum i Norge i lange tider. Utvilsomt. I dag derimot gir denne virkelighetsbeskrivelsen ikke like mye mening. Tvert om, popkulturen og de tre f-er – fritiden, ferien og fjaset – besitter nå høysetet i norsk kultur. Vi lever for det vi gjør på fritiden, og dette er anerkjent både som sosial realitet såvel som kulturell verdi. Politikere flest har fått med seg dette, også de på venstresiden. Men, det at de ikke utarbeider noen politikk for denne samfunnssfæren er et utrykk for at de tar den på alvor, ikke omvendt. Her er det Marsdal som ikke tar fritiden og populærkulturen på alvor idet han vil underkaste den politisk styring: venstrerytteren erstatter kun arbeidsmoralismen, som ikke lenger er enerådende, med en ny politisk moralisme som søker å fortelle oss hva vi bør gjøre med fritiden vår og hvilke deler av populærkulturen vi bør meske oss med. Hva vi bør mene og like.