Hilde Eileen Nafstad (red.)Det omsorgsfulle mennesket - et psykologisk alternativGyldendal Akademisk2004Unødige gjentagelser og trøttende faglige vendinger til tross – «Det omsorgsfulle mennesket» er en bok den samfunnsinteresserte person leser med interesse og gjenkjennelsens glød. Samtidig som den gir utbredte observasjoner solide fortolkninger, synes den å bidra med noe nytt. Først stilles en bred samfunnsdiagnose, men så føyes det til et noe forglemt perspektiv: hvilke konsekvenser har den rådende ideologi for vår omsorg for hverandre som medmennesker? Hvordan er dagens vilkår for den omsorgen som yter uten tanke på gjenytelser? Feltet er vidt og kaller på bred, mangfoldig tilnærming. Med andre ord: dette er en tverrfaglig antologi, der temaet omsorg søkes belyst fra flere, overlappende vinkler. Ifølge bokens redaktør, Hilde Eileen Nafstad, førsteamanuensis i kultur- og utviklingspsykologi ved UIO, er tverrfagligheten til og med et mål i seg selv. Denne målerklæringen er med på å angi toneleiet, som uten å gå opp i skingrende fistel røper at vi her har en gjeng forskere som har sett seg lei på billige management-løsninger, grunne organisasjonsmodeller og ideologisk enkle tiltak som økonomiserer og instrumentaliserer mellommenneskelige forhold. Til grunn ligger et konstruktivt ønske om å undergrave bestemte politiske, ideologiske og sosiale tendenser. Bidragsyterne ønsker å motvirke «vår tids samfunnsideologi – nyliberalismen og markedstenkningen» som på sin side «motvirker utviklingen av et omsorgsfullt samfunn». Vi står altså overfor noe så sjeldent som et uttalt etisk forskerengasjement. Først ut er sosialfilosofen Arne Johan Vetlesen Han er muligvis den av våre filosofer som med størst hell greier å levere aktuelle men filosofisk overbevisende analyser av sosio-etiske fenomener som finnes i dagens norske samfunn. Her analyserer han det han kaller «opsjonssamfunnet», der den tydeligste generelle tendensen består i en pervertering av frihet. Dagens rådende normative ideal er «frihet til å velge» ? slik det heter både hos partiet Høyre og matvarekjeden Meny. Hvem kan vel la være å bifalle et slikt ideal? Problemet er bare at nyliberalismen i praksis tvinger individene til å gjøre bruk av denne friheten. Som forbrukere forventes det at vi skal velge! Det uopphørlige og allestedsnærværende valgpresset fører dermed til at valgfriheten ofte slår over i sin motsetning, sin slemme halvbror, ufriheten. Individet tilskrives et overdrevet ansvar for å skulle realisere seg selv – som forbruker, som karrieredyr. Kravet om selvrealiserende valg blir en stressende belastning for mange. Det gir seg utslag i form av et patologisk selvbilde, der man påtar seg skylden – og skammen!