Etter mye fram og tilbake, usikkerhet og politisk kritikk hadde Michael Moores Gullpalmevinner «Fahrenheit 9/11»amerikansk premiere 25. juni. I oppløpet til verdenspremieren i Cannes var det usikkert om filmen ville få en distributør, da Disney-konsernet trakk og seg og ville nekte Miramax, som eide rettighetene, å selge filmen til en annen distributør. Disney uttalte at de ikke likte at filmen tok side i en politisk konflikt, noe som ikke var en juridisk legal grunn til å nekte distribusjon, ifølge Disneys avtale med Miramax. Dette kunne bare skje hvis filmen ville få 17-årsgrense, noe filmen ikke så ut til å få da. Det har den likevel fått. Lions Gate Films, som til slutt fikk lov til å sende den ut til amerikanske kinoer, har ifølge svenske Dagens Nyheter påklagd dette vedtaket.Hyllest av filmen17-årsgrensa bør likevel ikke holde Moore våken om nettene. Målet er jo å få filmen til å avgjøre valget, og 17-åringer har som kjent ikke stemmerett. Reaksjonene fra publikum har ikke latt vente på seg, hvert minutt tikker det inn nye e-poster til Moores hjemmeside michaelmoore.com, der seerne stort sett kommer med ubetinget hyllest av filmen og mannen. En 15 år gammel jente fra Dallas, Texas, skrev til Moore: «Ikke bry deg om R-grensa [voksengrense. red.anm.]. Emily og jeg kom inn uten foreldre, og dessuten er de fleste foreldre (ja, til og med de i Texas), mer enn villige til å ta med seg barna sine».Samtidig satte filmen besøksrekord på sin premierehelg, da den spilte inn 21,8 millioner dollar, melder Dagens Nyheter. Disse «box office»-tallene regnes som svært viktige i USA for hvordan filmen vil gjøre det framover, men mer oppsiktsvekkende er det at filmen den første helgen bare ble vist på 868 kinoer landet rundt. Komedien "White Chicks», som lå plassert som nummer to, gikk på 2726 kinoer og spilte inn 19,6 millioner dollar. I disse dager reiser Moore selv rundt på diverse kinoer, både for å betrakte hvordan publikum mottar filmen underveis, og for å snakke med folk etterpå. Moore forteller selv på sin internettside om sine opplevelser, og på e-postene fra publikum ser man at filmen blir gjenstand for både kommentarer underveis, tårer, kjefting og stående ovasjoner ved filmens slutt.