Tolkningen av EUs grunnlov ser ut til å bli et kjernepunkt i EU-debatten. Cathrine Holst (Klassekampen 28. juni) ser ut til å sidestille EUs lovfesting av «de fire friheter» med en hvilken som helst grunnlovsfesting av privat eiendomsrett og næringsfrihet. Så enkelt er det ikke. («De fire friheter» er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EU (og EØS)).En vanlig grunnlov setter opp en institusjonell ramme som gjør det mulig å velge mellom ulike politiske retninger. Men, som Bernhard Cassen, direktør i avisa Le Monde diplomatique og tidligere leder i Attac i Frankrike, påpeker, er dette ikke tilfelle når det gjelder EUs konstitusjon. Jeg siterer fra hans artikkel «Markedets grunnlov»: «'Den frie og uhindrede konkurransen' går foran alt annet, og offentlige tjenester underlegges konkurransens regler; frihandel fremstilles som samsvarende med 'fellesinteressen'; enhver restriksjon på kapitalbevegelser forbys, en europeisk sentralbank skal være uavhengig. Punkter av denne typen presenteres ikke som oppfatninger man kan være enig eller uenig i, men som målsetninger på linje med arbeid for fred og oppmuntring til vitenskapelige og tekniske fremskritt». (Le Monde diplomatique nordisk utgave, februar i år).EU har med andre ord lovfestet markedsliberalismen. Å endre traktaten på ett eller flere punkter, krever ny behandling av hele traktaten. Det vil dessuten bryte helt med EU som prosjekt; allerede i Roma-traktaten fra 1957 er «de fire friheter» kjernepunktet.