Du kan bla til neste sideBla med piltastene

EU-grunnloven – noen spørsmål

Klassekampen skriver på lederplass 21. juni om EUs nye grunnlov. I den sammenheng har jeg noen spørsmål.1. Lederskribent Alfred Fidjestøl skriver at EU-grunnloven beskytter «fri flyt av personer, tjenester, varer og kapital samt etableringsfrihet». Er han av den oppfatning at andre konstitusjoner ikke forsvarer næringsfriheten og den private eiendomsrett? Hva, mer spesifikt, gjør EU-grunnloven mer «nyliberal» enn andre grunnlover?2. Det påpekes at «omgrepet solidaritet berre vert nemnd ein gong» i EU-grunnloven. Hvor mye står egentlig om «solidaritet» i andre grunnlover, for eksempel i den norske? 3. Det er litt uklart for meg hvordan Fidjestøl mener en EU-grunnlov for «eit sosialt Europa» bør se ut. Etterlyser han en mer omfattende konstitusjonalisering av sosiale rettigheter? En del nyere konstitusjoner inneholder omfattende sosiale rettighetskataloger, som den sør-afrikanske. Den norske grunnloven har ingen slik katalog. 4. Fidjestøl er opptatt av at «dei små landa» i EU i mindre grad blir favorisert enn tidligere. Til grunn for denne bekymringen ligger etter alt å dømme en oppfatning om at folk i et land har felles interesser. I hvor stor grad mener han at folk i Norge har felles interesser? Sosialister har tradisjonelt ment at felles interesser først og fremst er knyttet til andre sosiale inndelinger enn «land». Jeg vil for øvrig tro at både Fidjestøl og undertegnede har flere politiske oppfatninger felles med venstresiderepresentanter i Europaparlamentet enn med Høyre-statsrådene i regjeringen som i dag taler vår sak som «lite land». 5. EU-grunnloven skal erstatte EUs tidligere traktater. I så måte er de innholdsmessige endringene av EUs rettsgrunnlag relativt udramatiske, skal vi tro de fleste kommentatorer. Det nye er innlemmingen av «The Charter of Fundamental Rights in the EU». Denne innlemmingen kan sies å styrke EUs sosiale profil. I tillegg er selve grunnlovsprosessen et forsøk på å bøte på EU-prosjektets åpenbare mangel på demokratisk legitimitet. Rettsutviklingen i EU har så langt ikke vært folkestyrt: Folk i EU – og i EØS-området – har måtte bøye seg under en rett de ikke selv har kunnet påvirke utformingen av. De har blitt behandlet som undersåtter – ikke som borgere. Grunnlovsprosessen er et forsøk på å involvere dem som borgere; gi dem mulighet til selv å forfatte prinsippene som skal regulere det fellesskap de er en del av – en mulighet som burde vært gitt dem for lengst. Er det ikke, fra et slikt perspektiv, ytterst vanskelig å være «mot» grunnlovsprosessen som sådan – til tross for svakheter i prosess og resultat?6. Den nye EU-grunnloven gir mer makt til Europaparlamentet. Jeg har selv sittet i en rekke debatter om EU, som representant for nei-siden, og kritisert at parlamentet har så lite makt: Dette har vært et sentralt punkt i folkestyreargumentasjonen mot EU. Nå hører jeg at sentrale representanter for nei-siden, sist Åslaug Haga i P2 23. juni, si at økt makt til parlamentet ikke er «riktig vei å gå» ? fordi det vil være å «styrke unionen». Uttalelsen er oppsiktsvekkende. Skal nei-siden nå kjempe for mindre makt til parlamentet? Etter mitt syn, er problemet fortsatt at parlamentet har altfor liten makt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?