En råvare jeg ikke kan stå for, er den brune sjampinjongsorten som går under betegnelsen «aromasopp» i grønnsakdiskene, især når den utbys som små eksemplarer med hattdiameter på 3-4 centimeter. Da jeg kom over noen slike her forleden, kjøpte jeg en kvartkilo og tenkte i det samme: oksegryte. Dermed bar det til kjøttdisken, hvor jeg etter en del overveielser falt ned på en pakning høyrygg med bein, vekt omkring 500 gram, nok til to personer, som vi vanligvis er omkring middagsbordet her i gården. (Utmerkede alternativer er flatbiff, rundstek eller oksebog. Grytekjøtt av elg kan også brukes, men da ville jeg byttet ut nedenstående kanelstang med knuste einebær som krydderingrediens.)Kona forgrep seg på litt av soppen i forbindelse med en lunsjrett bestående av en riktig god skogsoppsuppe i pose fra Toro, som hun smaksatte med en spiseskje soppmel (malt tørket traktkantarell) og to minisjampinjonger til hver, skåret i skiver og lagt i suppen til sist, så de egentlig var rå, men dog varme. Anbefales. Dermed gjensto det 200 g sopp til meg og min oksegryte.