Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvit, frisk mann søkes

Camilla Bakken Øvald

Det krever ekstraarbeid å jobbe med en innvandrer. Det har jeg erfart selv. I nesten ett år måtte jeg hjelpe min medarbeider med språket, og til stadighet forklare et eller annet om vår politiske historie. Jeg vet ikke hvor mange minutter jeg brukte til sammen, men det var nok en hel del. Minutter som altså ville vært spart dersom personen jeg jobbet sammen med var oppvokst i Gudbrandsdalen og snakket flytende norsk. I tillegg var innvandreren en jente. Hun hadde riktig nok ikke barn, så min arbeidsgiver tapte ikke penger på sykefravær på grunn av snørrete barn – ennå, men om en sykedag eller to var på grunn av menssmerter kan en jo aldri vite. Hvordan i all verden kan en vente å få mer igjen for pengene dersom en ansetter funksjonshemmede/kvinner som ikke kan ordentlig norsk?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent