Christina Aguilera har fått brunt hår. Jepp. Hun er rett og slett blitt seg selv, sier hun i et intervju med amerikanske Elle nylig. Alt ble lettere da hun skjønte at livet ikke er vanskeligere enn å følge disse ordene: vær deg selv. Hun er med i et svært kor. Åge Hareide, Sigvart Dagsland, Marianne Jemtegård, Maria Mena, Silver-gutta og alle misse- eller idoldeltagerne er bare noen av dem som de siste åra har gaula med. «Jeg er bare meg selv,» sier de. «Nå har jeg har lært å være meg selv». Eller: «Man kan være seg selv på festival». Og selvfølgelig sa idolvinner Kjartan det. Aftenposten spurte for litt siden om han på noe slags vis prøver å være et forbilde for ungdom: «Jeg tenker ikke så mye på det, jeg er jo bare meg selv», svarte han. Men hva hvis du er en dust, Kjartan? Har du tenkt på det? Eller Åge Hareide, eller Christina Aguilera, hva om det ikke holder? Hva hvis dere er kjedelige, eller bare enerverende, rasister eller tvers gjennom Hitler og helvete og fanden og Bin Laden? Eller alt det der samtidig, men så kan dere ikke forandre dere, fordi dere er jo bare dere selv. Ups. Som den godeste fotografen Per Heimly, han forklarte og unnskyldte det på denne måten da avisene spurte hvordan han kunne finne på å selge bilder av sin kompis Ari Behn til Se og Hør: «Jeg angrer ikke. Jeg kan ikke annet enn å være meg selv». Da så. Du har hørt mange andre: Venninner på fest som kysser på fyren de veit at du vil ha, og som sier de bare måtte, fordi de må være seg selv. Du får like det eller la være, sier gangsteren, men jeg må ha spenning og cash. Jeg er bare sånn. Meg selv. Må rane litt med hagle. Folk er seg selv. Og hvis du er heldig, eller ganske rik og berømt, kan du finne deg en stylist som kan hjelpe deg å utstråle selvet bedre. Hun setter muligens på deg en litt rar lue og sier at den er deg. Så kan du gå rundt og si at både den og hele deg er deg selv. Du har gjort ditt. For det er dette som ligger under: Du er bra hvis du bare er deg selv, du har gjort ditt, deg selv. Du er ferdig. For å kjøre på litt her på slutten: Hva er et menneske? Svarer du at mennesket er godt, kan jo alle bare fortsette å være seg selv. Svarer du noe sånt som at mennesket er nøytralt eller at mennesket i seg selv ikke finnes, eller ai, at det er ondt, er ikke å være seg selv garanti for noe som helst. Hører dere! Men det tror kanskje egentlig ingen. Det er kanskje bare noe som passer å si, høres dypt ut. Å være seg selv er jo motsatt av å være falsk, motsatt av en kopi. Eller? Ganske plutselig oppdager Christina og resten av den digre seg-selv-gjengen at det er akkurat kopier de blir. Så slutt da.