Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stalins terror mot urfolk

På et hotellrom i Tromsø sitter en kveld professor Aleksander Kieselljov sammen med sin datter som tolker. Sovjetunionen har falt, og den aldrende eksperten på samiske forhold på Kola puster ut på spørsmål om hvordan samene ble behandlet i kommunisttiden, spesielt under Stalin. Den fåmælte mannen som helst vil gjøre rede for språk og kultur finner ikke ord. Ikke en gang sine egne: «Vi var tvunget til å skrive det som myndighetene mente.»Kieselljov kjente samenes historie bedre enn de fleste. Kollektiviseringen ble et kraftig brudd med deres tradisjonelle reindrift der kvinner og menn var likeverdige. Nå skulle de tvinges inn i store kollektivbruk, kolkhos, med kjøttproduksjon som første mål. Kvinnene ble sendt til skinn- og sløydfabrikker, og det samiske livsmønsteret ble brutt. «De som motsatte seg den nye idealstaten, ble hardt straffet,» fortalte professoren.50 år etter Josef Stalins død framkommer nye opplysninger om overgrep. I land som etter hvert ble fri fra Sovjetunionen, har man gransket hva som skjedde. Okkupasjonsmuseet i Riga har med treffsikker effekt fortalt besøkende om hva latvierne gikk gjennom. Hele Sovjetunionen fikk merke terrorens flodbølger. Ikke minst Hovedadministrasjonen for arbeidsleire, bedre kjent som GULag (Glavnoje Upravlenije Lagerej) har vært gjenstand for interesse. Mye av dette skyldes Aleksandr Solsjenitstyns bøker «GULag-arkipelet» (1973-1976), foredrag og artikler. Okkupasjonsmuseet framviser kart over 650 registrerte GULag, spredt over hele Sovjetunionen, fra Franz Josefs Land i nord og grensene mot Norge og Finland i vest til Beringstredet i øst. Dokumentasjonen forteller om 1976 leire, 273 fengsler og 85 anstalter for mentalt sinnslidende. Tre store terrorbølger skulle ramme folkene i Sovjetunionen: Massedeportasjonen av bønder 1929-1932 Moskvaprosessene 1937-1938 Tvangsforflytningene i første del av 1940-tallet I løpet av det siste året er det gitt ut en rekke bøker som tar for seg Stalins indre terror. Bent Jensens bok «Gulag og glemsel. Ruslands tragedie og Vestens hukommelsestab i det 20. århundrede» har vakt bred debatt. I Storbritannia har Simon Sebak Montefiores biografi «Stalin. The Court of the Red Tsar» kapret mange lesere. Internasjonale tidsskrifter har også rettet søkelys på Stalin-tiden. En bok som tar for seg ett av SUs minste folkeslag, samene, kommer neppe til å dominere bestselgerlistene. Men Aleksander Stepanenkos «Rasstreljannaja semja» («De henrettede folk») vil bli oversatt fra russisk til norsk i regi av Samisk Senter ved Universitetet i Tromsø. Til nå har behandlingen av minoritetene i Sovjetunionens nærområder vakt liten oppmerksomhet. Forskere som besøkte Sovjetunionen etter Stalins herjinger, kom merkelig tomhendte hjem. Mange ble skremt til taushet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen