Arne Treholt«Gråsoner»511 s. Gyldendal 2004Arne Treholts selvbiografi «Gråsoner» er en besettende leseopplevelse. Hans reise fra Aps indre sirkler, via Ullersmo til gjenoppstandelsen som aksjemegler i Moskva er et medrivende epos om vår nære fortid. Boken er en tidsmaskin der leseren sendes tilbake til et knallhardt åttitall: Reagan, Afghanistan, atomangst og unntakstilstand i Polen. Den kalde krigen gikk mot nullpunktet i det orwellianske år 1984, året da Treholt ble arrestert. Den gang var jeg fjorten år, gammel nok til å forstå. Likevel husker jeg Treholt-saken mest som en grøt. Den putret i media flere år etter at det hadde begynt å lukte svidd. Jeg var opptatt av politikk og leste spionromaner, men bare måtelig interessert i avsløringene rundt Treholt. Kanskje var det simpelthen for mye larm og vrede rundt den gråhårete diplomaten – den ene forsiden slo den neste i hjel. Kanskje var det en instinktiv avvisning av hele den mentale unntakstilstanden som hersket under den kalde krigen. Gorbatsjov dukket opp allerede året etter arrestasjonen, og snart virket trusselen om sovjetiske tanks og amerikanske raketter som en fjern fantasi – i alle fall for en generasjon ungdom som gjorde opprør mot sine politiserte foreldre. Ubevisst gikk jeg rundt med et brennende ønske om at Bård Tufte Johansens kyllingmann skulle innfinne seg og kakle til det hyklerske gravalvoret rundt Treholt-saken.