«Jeg ser ingen Gud. Himmelrommet er tomt.» Var visstnok den russiske astronauten Yuri Gargarins første replikk da han, som første menneske, fløy opp og ut i det ytre rom. Jeg sier nesten det samme da jeg, riktignok ikke som første menneske, går av toget på Santa Apolonia Station i Lisboa, Portugal. Jeg har toget gjennom Europa, helt til atlanterhavskysten, på grunn av to ting: sommeren og EM i fotball. Jeg skal se kamper. Jeg skal skrive. Jeg skal spise maten og drikke vinen. Og det jeg altså sier, nybakt i landet, nettopp ankommet stasjonen, etter å ha pusta inn lufta fra havet og rusla opp og ned Rua Garret, er: «Jeg ser ingen skotter her.» Som bare naturlig er. Skottland klarte som kjent ikke å kvalifisere seg til årets sluttspill, så jeg burde ikke la meg overraske alt for mye av at de ikke har tatt turen. Allikevel er jeg skuffa. Jeg merker det. Og den første linja i den nye notisblokken blir: Skottene burde vært her.Av flere grunner. Én: skottene kan ikke – kan bare ikke