Av og til hender det at virkelig merkelige ting dukker opp på de ellers så trivielle poplistene. I 1981 klatret den minimalistiske sangen «O Superman» helt til en andre plass i Storbritannia. Den har ingen rytmer, knapt noen melodi, består av et dikt halvt sunget, halvt snakket oppå et komp av nærmest pustende «haa-haa-haa-haa»-lyder - og er helt nydelig og sprø.