Jeg leser «Gråsoner» som en litt trist bok, skrevet av en selvopptatt og forfengelig mann som satte sine egne interesser foran alle andres, skriver Alf. R. Jacobsen.

En sommerdag i 1995 traff jeg den sovjetiske avhopperen Oleg Gordievskij for første gang på et landsens vertshus i det sørlige England. Ti år var gått siden hans dramatiske flukt fra en sikker dødsstraff i Moskva – en flukt som gikk i bil over den finske grensen og den lange veien til Tromsø, hvor flyet til London ventet. Med 20 000 pund i årlig pensjon fra Secret Sevice og inntekter fra bøker og artikler levde den lyshårete og runde mannen et liv som en landsens gentleman. Men han hadde fortsatt flyktningens vaktsomhet, og det tok lang tid og mange møter før jeg ble invitert til hans hjem i Surrey.«Undervurdér aldri KGB», sa Gordievsky, som sammen med professor Christopher Andrew ved Cambridge-universitetet skrev «KGB. The Inside story of its Operations from Lenin to Gorbachov», en bok som fortsatt regnes som selve standardverket om den sovjetiske politiske etterretningstjenesten. En del bisarre begivenheter har i ettertid svekket Gordievskijs renommé, og mange har lett for å avfeie ham som fantast. Jeg kan bare si at jeg arbeidet tett sammen med ham gjennom flere år uten å gripe ham i løgner og overdrivelser. Etter mitt skjønn er det få norske kommentatorer som har forstått hvilken enorm betydning han hadde for vestlig kontraspionasje i 1980-årene – og ganske spesielt for Norge og Treholt-saken. Én person har skjønt det: Arne Treholt, og han bruker viktige deler av sin nye bok «Gråsoner» i et forsøk på å svekke Gordievskij. Gordievskij tjenestegjorde som offiser i KGB ved ambassaden i København, da han ble rekruttert av det britiske MI6 i 1974. Noe av det han tipset dem om var at KGB i Norge førte en politisk agent som arbeidet i utenrikstjenesten, og som hadde bakgrunn som journalist. Da POT mottok opplysningene, begynte en etterforskning som kom til å strekke seg over sju år – helt til Arne Treholt ble arrestert i januar 1984. Gordievskij, som i POTs papirer etter hvert fikk kodenavnet Ovation, ble i 1978 beordret tilbake til KGBs hovedkvarter i Moskva for en fireårig stabstjeneste og plassert i skandinavisk seksjon, hvor han tjenestegjorde under Treholts venner, de seinere KGB-generalene Victor Grusjko og Gennadij Titov, også kjent som Krokodillen.