Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Evige idealister

Marte Stubberød Eielsen

At Michael Moore vant Gullpalmen under Cannes-festivalen for en dokumentarfilm er et mektig symbol på den nye posisjonen til denne typen film. Kun én gang tidligere har Gullpalmen gått til en dokumentar; i 1956. Publikum vil se gode dokumentarer, enten de er kritiske og maktavslørende, som Moores «Bowling for Columbine» eller «Fahrenheit 9/11», personlige og nære, som Margreth Olins «Kroppen min» og «Dei Mjuke Hendene», innsiktsfulle og eksistensielle, som Even Benestads «Alt om min far» eller humoristiske og folkelige, som Knut Erik Jensens «Heftig og begeistret».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent