Det var under en debatt om islamisme og terror og Vestens rolle og slike ting han sa dem, religionshistorikeren Torkel Brekke, ordene som har brent seg fast i ironikerens etter hvert ikke lenger så unge hode: «Det debatten dreier seg om, er de vestlige liberaleres frykt for religion». Sa Brekke. Sånn cirka. Ordene dukket opp bak i hjernebarken igjen nå i pinsa, høytiden som for et utrent teologisk sinn ikke er særlig oppklarende når det gjelder hvem som egentlig er utøvende makt der i det hinsidige. Jeg er oppflasket som ateist og har i voksen alder nitidig videreutviklet min gudsfornektelse. Min eldste sønn er ikke døpt i kjerka, og den nyfødte lille halvmeteren skal heller ikke innskrives i Den norske sosialdemokratiske kirke. Som utdannet i ulike vitenskapelige disipliner, er jeg trent opp til kritisk-materialistisk tenkning der religionsutøvelse enten er a) en anakronisme eller b) det rene skjære galskap.