Da jeg var liten var det en bok i bokhylla jeg ikke fikk lov til å bla i. Selvfølgelig ble den så spennende at jeg etter hvert klarte å snike meg til å kikke i den. Bildene av likhaugene i konsentrasjonsleirene var nesten ubegripelige. Mer inntrykk gjorde bildet av den lille jødiske gutten som måtte gå med armene over hodet langs en leirete vei, mens nazisoldatene rettet geværene mot ham. Fotodokumentasjonen av jødeforfølgelsene var så rystende at småbarn måtte skjermes for den. Minnet om bildene ble vekket til live da barn igjen ble tvunget til å gå med armene opp foran soldater. Denne gang skjedde det i Vietnam. Barna var nakne, det var like etter massakren i My Lai, det var ikke lenge før napalmbombene begynte å falle …Derfor blir det så provoserende nå, når ikke bare regjeringen, men også mange andre, prøver å bagatellisere fangemishandlingen i Irak, og snakker om USAs terror som et enkelt feilgrep. Bildene fra den avskyelige torturen og fornedrelsen i Abu Ghraib ligner på de gamle fotografiene. Særlig på ett punkt; de forteller at slik behandler man untermensch. Slik behandler sadister og fascister dem som ikke har livets rett, som ikke har samme menneskeverd som overgriperne.