Til tross for postmoderne forflytninger av kulturens høyt og lavt, er det fortsatt en utbredt selvoppfatning blant dagens kunstinstitusjoner at de - nærmest per definisjon - forvalter den mest komplekse kulturen, i motsetning til kulturindustrien og populærkulturen. Denne modernistiske forståelsen tilslører ikke bare faktiske forhold, den bidrar også til å opprettholde en nokså romantisk forestilling om kunstinstitusjoner som bærere av gode verdier i seg selv. Konsekvensen er statisk forståelse av institusjonene og på forskjellene dem i mellom.