Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Institusjoner som avantgarde

Trude Iversen

Til tross for postmoderne forflytninger av kulturens høyt og lavt, er det fortsatt en utbredt selvoppfatning blant dagens kunstinstitusjoner at de - nærmest per definisjon - forvalter den mest komplekse kulturen, i motsetning til kulturindustrien og populærkulturen. Denne modernistiske forståelsen tilslører ikke bare faktiske forhold, den bidrar også til å opprettholde en nokså romantisk forestilling om kunstinstitusjoner som bærere av gode verdier i seg selv. Konsekvensen er statisk forståelse av institusjonene og på forskjellene dem i mellom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Lærepengen New Zealand

Rune Skarstein

Ikkje noko anna demokratisk land har gjennomført det nyliberale programmet så grundig og konsekvent som New Zealand gjorde i åra 1984-1998. Og knapt noko anna land har fått ein så unison hyllest frå nyliberalistiske økonomar (det vil seie dei aller fleste økonomar) i USA og Europa. Dei første åra etter 1984 reiste dei i hopetal til New Zealand for å samle stoff til artiklar om dei økonomiske framstega i vedunderlandet. Då den økonomiske fiaskoen og den sosiale katastrofen var eit faktum i 1998 vart det ein brå slutt på denne nyliberale revolusjonsturismen. Men økonomane som hadde hylla det newzealandske eksperimentet viste inga interesse av å ta lærdom av det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Aust-Timor, Noreg og grådige Australia

Liv Marte Nordhaug

Aust-Timor vart verdas nyaste nasjon i mai 2002, men framleis står eit grunnleggjande aspekt ved sjølvstendet uløyst: Aust-Timor har ikkje sjøgrenser med naboane sine, Australia og Indonesia. Dette betyr at havområda til Aust-Timor ikkje er fastsett. Ein avtale om slike territorialdelelinjer er heilt avgjerande for framtida til Aust-Timor fordi dei avgjer retten til dei store petroleumsressursane i Timorhavet, som har ein total verdi på over 200 milliardar kroner. Olje- og gassinntekter frå Timorhavet kan tryggje den økonomiske framtida til Aust-Timor og gjere landet mindre avhengig av utviklingshjelp. Permanente sjøgrenser i Timorhavet vil dessutan skape tryggleik og stabilitet som gjer fastlandet meir attraktivt for sårt trungne investorar. Regjeringa i hovudstaden Dili prioriterer difor sjøgrensespørsmålet høgt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn