Iblant, når jeg ser ekstra sliten og gammel ut, setter vi oss i gyngestolen. Framfor tven. Klokken har da gjerne passert halv ti på formiddagen. Espen Graff, Anne Arden og kollegene i TV2 og SVT har tatt med seg alle de viktige frokostnyhetene, og gått hjem. Vi har skiftet bleie, spist grøt, og pusset tenner. Vi har vært oppe siden halv seks. Jeg trenger desperat den passiviserende virkningen bare en fjernsynsskjerm kan ha på et barnesinn. Trøttheten overmanner meg omtrent samtidig som undervisningsprogrammene kommer på i SVT. Noe kjøkkenrinnredning flimrer over TV2. På NRK1 ser jeg, nei, er det mulig? Falcon Crest.