– Utgangspunktet for boka var nok en sorg over alt som går tapt. Man kommer til et punkt der alt begynner å gå så fort. Å skrive ble derfor et forsøk på å holde ting fast, en måte å takle følelsen av at alt bare forsvinner. Men så skjedde nesten det motsatte: at jo mer jeg skrev, jo mer liv ble det, forteller Kristine Næss.