Det greske adjektivet ídios betyr «egen, privat, eiendommelig». Den indoeuropeiske roten er swed, som mistet s'en, og dermed ble opphevt til latin sed, men, og til den såkalte separative partikkel se-, som vi har i separere, segregere og securus = se + cura, bekymring. Det nevnte greske adjektiv brukes som prefiks i flere ord, men er vel først og fremst kjent fra ordene idiot og idiotum. Idiótes var en privatmann, altså et helt alminnelig menneske, i motsetning til den lærde og fagmannen, derfor også den alminnelige borger som ikke hadde noen offentlig stilling. Dette var den vanlige betydningen helt til det i 1700-årene fikk betydning «person født med svak forstand». Idiom er det greske idíoma, eiendommelighet, spesielt eiendommelighet i språk. Til dette substantivet har vi adjektivet idiomatisk. Fra boka Polydoras bok. Av Johan Hamond Rosbach. Pax Forlag.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent