Da jeg i min tidlige ungdom først hadde begynt å tilegne meg elementære kunnskaper i rettskriving, førte min spirende intellektuelle arroganse meg til å le og fnyse indignert av unøyaktig språkbruk. Jeg husker blant annet at jeg på videregående kom over en plakat som reklamerte for årets TV-aksjon – den opplyste i svart på gult om at de stadig trengte flere «børsebærere». For meg forekom dette ikke bare som et tegn på det allmenne forfall i vår kultur – folk behersker ikke lenger sitt eget språk!