Grunnloven
Mandag er det på med finstasen, boller og brus serveres i lange baner, og det er is til folket. Moro fra morra til kveld. Slik skal det også være. Over det ganske land ljomer det tre ganger tre hurra. Men for hva da? I hurraropene drukner lett noe av denne dagens viktigste funksjon, nemlig feiringen av Norges Grunnlov som ble vedtatt 17. mai 1814.«Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhændeligt Rige», heter det i Grunnlovens paragraf 1. Språket er gammeldags, men temaet er høyaktuelt. Selv om de edsvorne menn på Eidsvoll slo fast at loven skal bestå til Dovre faller, kan det se ut til at noen vil det annerledes. Debatten om norsk medlemskap i EU er tilbake. Samtidig arbeider EU i disse dager fram sin egen grunnlov. Forslaget til EU-grunnloven innebærer at EU alene skal få rett til å avgjøre saker uten medlemslandenes medbestemmelse. Dette er grunnleggende i strid med den norske Grunnloven, og bryter med prinsipper som selvbestemmelse og nærhet til politiske beslutninger.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent