16. mai er norsk fotballs festdag; en manifestasjon av fotballens sentrale rolle i norsk populærkultur. Men hva er bakgrunnen for fotballens ubestridte posisjon som den mest populære idretten i Norge og en rekke andre land? Utgangspunktet mitt er at fotballens vedvarende popularitet er et paradoks. Sett i forhold til de populærkulturelle uttrykk som ellers anses for å være mest i samsvar med tidsånden, fremstår fotballen som merkelig utidsmessig. Som spill betraktet inneholder fotball nesten ingen av de elementene man skulle tro ville fenge et moderne idrettspublikum.