Etter 11. september 2001 er Vesten på tå og hev overfor mulige sikkerhetstrusler. Men denne årvåkenheten kan få alvorlige konsekvenser i og med det nye dogmet om å gå til forebyggende militær aksjon mot en diktator eller en stat før det utvikler seg et reelt trusselbilde («pre-emptive strike»). I praksis kan en vestlig etterretningstjeneste frigi en opplysning om en fremmed stat som det er umulig eller vanskelig å verifisere, hvorpå politiske ledere ser seg tvunget til å «ta affære» ved militær makt. Historien om det britiske etterretningsapparatets håndtering av den famøse «45-minutterspåstanden» er nettopp et eksempel på en slik farlig dynamikk.