Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Naivt om handel og utvikling

Helene Bank
  • Stortingsmeldingen om utvikling som ble lagt fram av regjeringen forrige fredag er lite konkret og mangler fullstendig det perspektivet som kanskje er viktigst for å forstå de eksterne rammebetingelser utviklingslandene har, nemlig makt. Forhandlingsmakt, økonomisk og politisk makt. Meldingen mangler også en forståelse av hva dagens industrinasjoner gjorde for å sikre utviklingen av sin egen økonomi og velferdsgoder. Samtidig uttrykker meldingen noe som i beste fall er naivitet – og i verste fall dobbeltmoral – når det gjelder effekt av utenlandsinvesteringer og norsk næringslivsstøtte. Så lenge internasjonale forhandlinger om handel og utvikling domineres av stormaktene i verden – både når det gjelder hvilket regelverk de selv skal styres av og hvordan utviklingslandene skal føre sin politikk – er reglene bare egnet til å fordele verdens ressurser enda skjevere. Det nytter ikke å snakke om hvordan internasjonale avtaler burde vært når en ikke aktivt bidrar til at forhandlingsklimaet blir mer balansert, og aktivt bidrar til at utviklingsland skal få beskytte seg mot det maktmisbruk som de utsettes for av det internasjonale samfunnet. Det finnes grundig dokumentasjon på hvordan utviklingslandene i internasjonale organer systematisk trues, lokkes og presses til å akseptere avtaler som er ubalanserte og som ikke bidrar til å utjevne globale forskjeller. Norge har ikke tatt til orde mot dette. Vi gir en del støtte til kapasitetsbygging. Men den går for det meste til å implementere de urettferdige forhandlingsresultatene, og ikke til reell styrking av utviklingslandene i forhandlingssituasjonen, og i den nasjonale politikkutforming. Meldingen viser ikke noen kursendring på dette feltet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent