Hipsteren Dag Solstad
- Dag Solstad er landets største nålevende forfatter. Den krumbøyde skikkelsen med det bustete, grå håret, med det nervøse stammende språket og en enestående evne til å utlevere tankelivet til intellektuelle småborgere er samtidig blitt selve bildet, eller karikaturen om du vil, på en norsk forfatter. Solstads forfatterrolle kan vanskelig skilles fra det kunstsyn Solstad har lagt til grunn de siste årene, og som har blitt omtalt som et forsvar for et romantisk kvalitetsbegrep. I dette ligger en tanke om at kunstnerisk, litterær kvalitet er noe som kommer fra verket selv, med Solstads egne ord fra romanen 16.07.41: «[D]et er egenskaper ved verket selv som avgjør om det er et betydningsfullt verk eller ikke, og ikke leserne, kritikerne, forlagene, akademia, mediene, eller for den saks skyld forfatteren.» Dette er, som så ofte i tilfellet Solstad, rent koketteri. For det romantiske kunstsyns verkfetisjering forutsetter nettopp en underforstått tanke om en helt bestemt forfattertype; den opphøyde, unike og geniale kunstneren. Adjektivet hip kommer opprinnelig fra det afrikanske ordet hipikat, en person som har oversikt over hele budskapen. Ordet ble introdusert i vesten gjennom jazzen og har de siste tiårene sneket seg inn i moderne norsk dagligtale, som et misvisende synonym for trendy. Poenget er det motsatte. Der «trendene» vises på catwalken og i glossy magasiner, er det hippe det som leses mellom linjene. Det er per definisjon uhipt å si at noe er hipt. Å være hip er å vite det, men alltid benekte det. Dette er særlig tydelig for utøvere innen den ikke-kommersielle kunsten, som i størst mulig grad må søke mest mulig subtil anerkjennelse. Det er her Solstad er interessant. Altfor kort fortalt: Det litterære tidsskriftet «Profil» var åpenbart et bra sted å være for en ung hipster anno 1965. Her kunne Solstad og medsammensvorne som Jan Erik Vold, Espen Haavardsholm og Tor Obrestad begå det (alltid) tidsriktige fadermordet og framelske modernistisk litteratur, noe som for Solstads vedkommende gav seg utslag i kortprosa og framfor alt romanen «Irr. Grønt». Hipt var det også da flertallet av de overnevnte brøt ut av det modernistiske favntaket, inn i den eksistensielle krisen til Arild Asnes og videre i AKP (m-l). Mens dette ødela forfatterskapet til nesten samtlige andre, skrev Solstad noen av sine beste og mest undervurderte bøker i disse årene, med «25.september-plassen» som et absolutt høydepunkt. Heller ikke Solstad forble upåvirket av 1980-tallets oppgjør med 1970-tallets gravalvor og sosialrealisme, og i «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige» bruker Solstad den meta-litterære innfallsvinkelen og skriver seg selv inn og ut av fortellingen. Oppgjør med m-l-fortiden kan også sies å ha vært en tidsriktig gesjeft på denne tiden, noe Solstad viste med sine lektorer og gymnaslærere. 1990-tallets zeitgeist innevarlses med Bjørn Hansen, som frivillig setter seg i rullestol i «Roman elleve, bok atten» og professor Andersens religiøse undring. Og jada, Solstad er hippest på 2000-tallet også, med sin biografiske vending. Men er det galt av Solstad å være en tidsriktig hipster gjennom fem tiår? På ingen måte. Solstad er da heller ingen etterdilter eller wannabe, han har i stor grad evnen til å gripe tidsånden og forme det i eget bilde. Det kan kun de største. Imidlertid er det fornektelsen av det hippe som er problemet. Når Solstad behandles i tråd med det romantiske og verkfetisjistiske synet på forfatterrollen han selv legger for dagen, framstår han som usårbar. Hvilke andre forfattere kan skrive Berlin-beskrivelser som ikke engang gir mening for berlinerne selv? Hvem andre kan lire av seg uttalelser om «kulturelt forfall» som selv for 1950-tallsmennesker framstår som anakronismer? Som John Erik Riley engang påpekte, ligger det vakre i Solstads forfatterskap i det tragiske; hans evne til å tegne mennesker intellektuelt sett ute av takt med sin egen tid. Men hva med hipheten da, spør du kanskje? Vel. Det er nettopp denne anti-logikken i Litteratur-Norge som gjør den krumbøyde og gråhårete Dag Solstad til landets hippeste forfatter.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent