Første mai var jeg i Sauda. Smelteverket, som er selve hjørnesteinen i den lille industribyen, produserer ferromangan, av en kvalitet som ingen andre i verden kan hamle opp med. I løpet av 40 år er produksjonsmengden ved smelteverket doblet, samtidig som energiforbruket er redusert med 30 prosent og bemanningen er redusert fra 1400 til litt over 200. Også ellers i Norge øker produktiviteten hvert eneste år, selv om ikke alle kan vise like imponerende resultater som smelteverket i Sauda. Når produktivitet og verdiskaping er større enn noensinne, og Norge dessuten har store petroleumsinntekter på toppen – hvorfor diskuterer vi ikke kortere arbeidstid, utvidelse av velferdsstaten, forbedrede rettigheter og større jobbtrygghet i arbeidslivet?