«Man skal ikke skite i eget reir» lyder en totalitær sannhet. Men som med all form for totalitarianisme, lokker det fram rabagasten i en. Barnslig, kanskje. Umodent. Salongradikalisme, altså vestkantens svar på sofaradikalisme, er i bunn og grunn konserverende, og liberalistene ler hele veien til banken. På den annen side; ulven velger sine egne stier, selv om ensomheten knuger. «Mot alt og alle» er en sosiopatisk dyd, og det er jo sant: Sinte menn som klager og syter uten å lansere løsninger har en tendens til å støtte seg på høyrefoten.