Det er fristende å lene seg tilbake og rolig slå fast: Det kjempes på ulike banehalvdeler, og ingen hører hva den andre sier. Frontene består av Frode Nyeng, Erling Fossen og Thor Øivind Jensen på den ene siden, i korstog mot Steinar Lem, som visstnok startet debatten og foreløpig står alene på den andre siden. Lem tilhører den tradisjonelle miljøbevegelsen, slik vi kjenner den fra 1970-tallet. Den er beslektet med andre rød-grønne strømninger i samme periode. Disse fenomenene representerer avslutningen på en epoke, det sosiologen Zygmunt Bauman betegner som fast modernitet, preget av fornuft, opplysning, politisk styring og universelle forestillinger. Den faste moderniteten skapte både vekst og vekstproblemer, framskritt og motkulturer. Men alle stolte på at verden kunne forandres, gjennom personlig engasjement og politisk arbeid.